Populære emner
#
Bonk Eco continues to show strength amid $USELESS rally
#
Pump.fun to raise $1B token sale, traders speculating on airdrop
#
Boop.Fun leading the way with a new launchpad on Solana.
Lanseres i dag:
SketchMaker 2007-2014 → 4/4 av Early Works-samlingen av Mario Klingeman
↓ Her er det du trenger å vite om utgivelsen:
SketchMaker er opphavet til @quasimondo reise: et tidlig generativt kunstprosjekt bygget i Adobe Flash rundt 2007 som markerte hans første forsøk på maskinkreativitet. I dette verket stilte Klingemann et radikalt spørsmål: Kan en datamaskin autonomt lage bilder som «ser ut som kunst»? Svaret hans tok form av en prosessuell skissegenerator drevet av evolusjonær logikk. Systemet satte tilfeldig sammen enkle tegne- og bildebehandlingshandlinger, "atomiske" operasjoner som å tegne former, invertere farger, uskarpe og rotere, til komplekse sekvenser, i hovedsak kode en digital ape ved en skrivemaskin, blindt kaste maling på et lerret. Hvert trykk på mellomromstasten ga en ny, uforutsigbar komposisjon, en visuell "DNA"-streng av lagdelte operasjoner.




Avgjørende var at SketchMaker ikke bare stolte på tilfeldig generering; Den inneholdt en tilbakemeldingssløyfe for å avgrense utgangen. Klingemann utviklet en "vurderingsmodul", en tilpasset klassifiserer trent på eksempler på kunst kontra ikke-kunst, som ville analysere hvert nytt bilde og score dets estetiske likhet med kjente kunstverk. Denne evolusjonære prosessen tillot programvaren å iterere mot komposisjoner som hadde en uhyggelig kunstlignende kvalitet, noe som effektivt gjorde det mulig for programmet å lære en rudimentær smakssans lenge før dyp læring ble vanlig.




Konseptuelt introduserte SketchMaker motiver som skulle definere Klingemanns praksis: glitch-estetikk, sjansedrevet kreativitet og overføring av handlekraft fra kunstner til algoritme. Det visuelle fremsto ofte som taggete, abstrakte collager av farger og form, noen ganger kaotiske, noen ganger uhyggelig harmoniske, og legemliggjorde den uforutsigbare naturen til generative prosesser. Ved bevisst å omfavne systemets ufullkommenheter og «feil», utforsket Klingemann skjønnheten i maskinell dårlig oppførsel som en estetisk grense, og stilte det provoserende spørsmålet: «Hvem er kunstneren nå?»




146
Topp
Rangering
Favoritter