Vi gjorde om en 100 år gammel Ford-garasje til et bakeri og meieri midt i ingensteds. Det har forvandlet den lille byen den er i, og nå kjører folk timer bare for å spise her. Historien: (en tråd)

Tilbake i 1923 brant den lille tømmerhogstbyen Deary i Idaho (jepp, samme sted som bil 306!) tragisk. Tre år senere bygde imidlertid beboerne opp igjen – denne gangen med murstein. Kronjuvelen i disse nye bygningene? En 7,000 kvadratmeter stor Ford-garasje. I årevis blomstret den som sådan.

Men etter flere tiår med ledighet var strukturen på randen av kollaps. For noen år siden, da vi flyttet til området, var det slik vi fant bygningen. Men familien vår og noen venner hadde en drøm for hva den kunne bli. Om bygningen skulle reddes, var det nå eller aldri...

Bare ett problem: eieren, en mangeårig lokal, sa at han aldri ville selge. Bygningen hadde blitt et "parkeringshus" for hans *dusinvis* av rustne gamle biler. Og så ventet vi. Så, ut av det blå, fikk vi en telefon. År med vennskap og vennlighet hadde ikke gått upåaktet hen ...

Han var klar. Som en del av avtalen bygde vi et metallverksted på gården hans og flyttet alle de gamle bilene dit. Nå... Handlingstid for å redde bygningen! Først og fremst – vi forsterket strukturen: nye betongbunner, stålbjelker og stolper for å støtte de hengende takstolene.

Deretter helte vi en ny plate over jordgulvet og kjørte helt nye mekaniske, elektriske og rørleggerarbeid. Taket? Den ble laget av 100 år gamle ark med presset tinn. Med litt kjærlighet og mye finesse lappet vi det sammen, tettet hullene og malte. (Vent til du ser det nå!)

I hjertet av bygningen var et mursteinsrom (sannsynligvis lagt til på grunn av brannen som utslettet byen bare noen få år før bygningen ble bygget). Litt idédugnad (og muring) senere, og voila... En vedfyrt pizzaovn!

Utenfor restaurerte vi mursteinen, la nytt tak og anlagt, og la til en vakker inngangsparti og uteplass. Og så husket faren min noe. Tilbake i Colorado hadde bestefaren min en '46 Ford panelbil. Den hadde også rustet i en garasje siden 80-tallet da faren min flyttet hjemmefra...

Brødrene mine kjørte ned og dro den opp. Noen måneder senere hadde vår Deary-mekaniker den i gang igjen. Vi malte Bakery-logoen på den ene siden og Creamery-logoen på den andre. For å hedre bygningens fortid parkerte vi den foran. Og bare *6 mnd* etter at vi startet prosjektet, åpnet vi...

I dag er The Pie Safe kjent vidt og bredt. Søsteren min og mannen hennes driver det, sammen med mange venner og familie. Alt lages fra bunnen av, daglig. Du kan nyte nyplukket Huckleberry-is, paier, bakverk, smørbrød og selvfølgelig ... vedfyrt pizza i verdensklasse.

Hver måned arrangerer The Pie Safe en spesiell middag. Hvis du vil bli med, bør du komme på ventelisten måneder i forveien. Husk at Deary er langt utenfor allfarvei – 2 timer fra en større by eller motorvei. Pop < 550. Likevel, hver lørdag er det en kø bokstavelig talt ut døren...

"Bygg den (eller i vårt tilfelle - redd det som nesten er forbi lagring), og de vil komme." Vi gjorde det, og de kommer. og siden den gang har vi restaurert ytterligere 4 bygninger i byen til en slakterbutikk, en håndverksbutikk og unike overnattingssteder ... og en gammel gård + en gammel togvogn noen kilometer unna:)

Tusen takk for at du leste! Jeg håper dette inspirerte deg