Cypherpunk-etosen er en filosofi som legger vekt på personvern, individuell frihet og bruk av kryptografi for å nå disse målene i en digital verden. Det dukket opp på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet blant programmerere og aktivister som forutså risikoen ved overvåking og sentralisert kontroll på internett. Her er en oversikt: 1. Kjerneprinsipper Personvern som en rettighet – Enkeltpersoner bør kontrollere sin egen informasjon og kommunikasjon. Desentralisering – Makt og data bør ikke konsentreres i myndigheter eller selskaper. Kryptografi som myndiggjøring – Sterk kryptering muliggjør privat kommunikasjon og sikre økonomiske systemer uten å måtte stole på tredjeparter. Kode som tale – Å skrive og dele kryptografisk programvare er en form for ytringsfrihet. Frivillig samarbeid – Systemene bør være åpne og basert på samtykke i stedet for tvang. 2. Historisk kontekst Bevegelsen samlet seg rundt Cypherpunks e-postliste på begynnelsen av 1990-tallet. Nøkkelpersoner inkluderte Timothy C. May, Eric Hughes og John Gilmore, som skrev grunnleggende tekster som The Crypto Anarchist Manifesto og A Cypherpunk's Manifesto (1993). 3. Innflytelse og arv Cypherpunk-etosen påvirket: PGP (Pretty Good Privacy) – et tidlig verktøy for kryptert e-post. Tor – for anonym kommunikasjon på nettet. Bitcoin og blokkjedeteknologier – som økonomiske uttrykk for kryptografisk frihet. Bredere bevegelser for digitale rettigheter og personvernaktivisme (f.eks. 4. Nøkkel sitat Fra Eric Hughes' A Cypherpunk's Manifesto: «Personvern er nødvendig for et åpent samfunn i den elektroniske tidsalderen ... Vi kan ikke forvente at regjeringer, selskaper eller andre store, ansiktsløse organisasjoner skal gi oss privatliv ... Vi må forsvare vårt eget privatliv hvis vi forventer å ha noe.»

Spurte GPT om det ikke er åpenbart