Den avvikende meningen i retten er en av menneskehetens mest slående prestasjoner. Det er noe rørende ved å lese en god dissens (faktisk enhver dissens). En erkjennelse av at rettferdighet og staten er ufullkomne, ikke-monolittiske, laget av mennesker, gjenstand for feil og revisjon og forbedring

Den umiddelbare saken er dissensene i anken til USAs høyesterett av general Yamashita Tomoyuki, CIC for japanske styrker på Filippinene i WW2 ...

I praksis har de institusjonell status, og blir en del av institusjonell kollektiv hukommelse, og påvirker fremtiden, ofte på overraskende måter. Noen fine eksempler: