Det er veldig vanskelig for meg å skrive dette innlegget... Etter mer enn syv år sammen har Juanki og jeg bestemt oss for å avslutte tiden vår sammen som trener og spiller. Takk for at du har gjort barndomsdrømmene til virkelighet. Vi startet denne reisen da jeg bare var et barn, og gjennom all denne tiden har du fulgt meg på en utrolig reise, både på og utenfor banen. Og jeg har virkelig kost meg med hvert steg sammen med deg. Vi klarte å komme oss til toppen, og jeg føler at hvis idrettsveiene våre måtte skilles, måtte det være derfra. Fra stedet vi alltid jobber for og hvor vi alltid ønsker å nå. Det er så mange minner som dukker opp at det ikke ville være rettferdig å velge bare ett. Du har fått meg til å vokse som idrettsutøver, men fremfor alt som person. Og noe jeg setter stor pris på: Jeg har likt prosessen. Jeg sitter igjen med det, med veien vi har gått sammen. Nå kommer tider med forandring for begge, nye eventyr og nye prosjekter. Men jeg er sikker på at vi vil møte dem på riktig måte, og gi det beste av oss selv, slik vi alltid har gjort. Det legger alltid opp. Jeg ønsker deg alt godt fra bunnen av mitt hjerte i alt som kommer. Jeg sitter igjen med sinnsroen i vissheten om at vi ikke har etterlatt oss noe å gi, at vi har gjort alt tilgjengelig for hverandre. Takk for alt, Juanki! ❤️