I republikkens siste år ble de romerske libertaene til borgere (eller populære libertaer) sterkt innskrenket, mens senatet seiret, og sikret styret til fordel for en begrenset oligarkisk klikk. Derfor var Augustus' seier de ikke-politiske klassene i Italia, de som søkte en "monark for alle", som prioriterte innenlandsk stabilitet, økt politisk og økonomisk likhet, samt sosial mobilitet.