Noen dager føles alt som for mye. Tvilen sniker seg inn. Sammenligningene svir. Forventningene hoper seg opp. Og selv når ingenting spesifikt er galt, kan det fortsatt føles tungt. Kanskje det er presset for å bevise deg selv. Kanskje det er å se andre lykkes mens ditt eget arbeid føles oversett. Kanskje det bare er den stille frykten for at det du gjør ikke vil være nok. Uansett årsak, har du lov til å føle det slik. Du trenger ikke å bli inspirert hele tiden. Du trenger ikke å holde tritt med alt, alltid. Hvil. Ta et skritt tilbake. La deg selv puste. Og når du er klar, kan du samle brikkene dine, uansett hvor spredt de føles. Gå tilbake til senteret ditt. Til kunsten din. Til ditt hvorfor.