Cormac McCarthy skriver med en så utrolig skjønnhet. Bare les denne linjen som stoppet meg i sporene mine: «Han trodde at det i verdens skjønnhet var skjult en hemmelighet. Han mente at verdens hjerte slo til en forferdelig pris, og at verdens smerte og dens skjønnhet beveget seg i et forhold med divergerende rettferdighet, og at i dette hodestups underskuddet kunne blod fra folkemengder til slutt kreves for visjonen om en enkelt blomst.» Fra alle de vakre hestene