Så Avatar 3 og kan bekrefte: > plottet var tynt (tilfeldige øyeblikk til neste actionscene) > dialogen meh (en karakter sier oppriktig «det er ikke størrelsen på hunden i kampen, det er størrelsen på kampen i hunden») > men 3D-grafikken var nydelig (det holdt meg fanget i 3+ timer, og jeg var mest i ærefrykt mens jeg stirret på tilfeldige vanndråper og skogplanter) Avatar mangler kulturell påvirkning, sannsynligvis fordi den er fullt ut legemliggjort i teateret. Som en fornøyelsesparkattraksjon. Det er fengslende mens du gjør det, men opplevelsen er ellers ikke særlig delbar (spesielt fordi karakterene og dialogen er det motsatte av minneverdige). Å forklare hvordan en berg-og-dal-bane føles fungerer egentlig ikke. Det samme gjelder å prøve å se Avatar på en liten skjerm eller presentere det for en venn: «mann, du må se Avatar 3 for den neonfargede undervannsfluksvortexen». Håper Cameron går videre til andre prosjekter, og jeg er glad på vegne av Sam Worthington som får sekken.