Det moderne livet går på en slags konstruert ufullstendighet. Kapitalismen trenger din sult, sosiale medier trenger din misunnelse, og din egen psyke trenger en drage å drepe. Du kan ha dyp kjærlighet og fortsatt føle eksistensiell frykt. Du kan være rik på og fortsatt bli knust innvendig. Du kan være vilt kreativ og fortsatt lengte etter bekreftelse som et barn. Alt dette er en funksjon, snarere enn en feil.