Jeg tenkte tidligere i dag at måten jeg har tatt beslutninger på de siste årene har vært som å navigere i en labyrint. Som om det er så mange regler, restriksjoner og ting i hodet mitt som jeg føler at jeg må gjøre eller unngå for at jeg ikke skal bli utbrent eller ting som jeg føler egentlig ikke er mulig for meg. Men hva om det ikke var noe, ingenting å unngå, ingen restriksjoner og alt var mulig, hva ville jeg ha og hva ville jeg velge? Jeg vet ærlig talt ikke. Hvis Andrew stilte meg det spørsmålet i dag, ville jeg ikke hatt noe svar, men jeg tror jeg må finne det svaret snart og deretter jobbe mot det