Mens han avsluttet den siste strekningen mot Fragments-lansering, Jeg endte opp med å lage noe annerledes, et verk som nå føles nærmere hjemmet enn noen gang. «Reisen». Et kunstverk for deg som tør å gå sin egen vei. Den typen som er skjult bak usikkerhet, kun opplyst av tro. Som kunstner og grunnlegger føles den veien altfor kjent. Mesteparten av tiden aner jeg ikke hvor jeg er på vei, bare at jeg må fortsette. Du ser toppen foran deg, du drømmer om den, Men veien? Det er aldri klart. Noen ganger kan du ikke engang se bakken under føttene dine. Og rett bak det fjellet ligger ofte noe større, stille og venter på at du skal legge merke til det, den neste utfordringen, den neste visjonen, den neste besettelsen. Det er det som er greia med å gå Lonely Road. Det er ingen kart. Ingen garantier. Bare de som fortsetter å bevege seg fremover vil noensinne forstå hva «reisen» egentlig betyr. Fordi det er lett å gå den vanlige stien. Å følge dine egne, det krever mot. Når jeg ser tilbake nå, med V2 bak meg, vet jeg at jeg har skalert noe ekstraordinært. Kanskje ikke alle ser det ennå, men det gjør jeg. Og utsikten herfra er verdt hvert skritt. På neste fjell. Enda større, høyere og mer ukjent enn før. ...