Aleksandr Solsjenitsyns Gulag-øygruppe er obligatorisk. Les denne boken.

Den 3 måneder gamle valpen er så liten, og etter at den blir sparket i hodet ser den ikke ut til å reise seg igjen. Nyheten chyron skjuler den, men du kan fortsatt se valpens bånd og den beveger seg ikke.

World Economic Forums sjeffilosof Yuval Noah Harari sier at det ikke finnes noe slikt som «engelsk». Hans diskusjon om kompleksiteten i engelsk identitet er et skoleeksempel på globalistisk retorikk som tar sikte på å undergrave nasjonal stolthet og rettferdiggjøre masseinnvandring. Han tar sikte på å demontere selve suverenitetsbegrepet. Ved å hevde at engelskmennene bare er et resultat av historisk sammenblanding og konflikt mellom forskjellige stammer, ignorerer Harari beleilig det unike kulturelle og etniske grunnlaget som har definert England i århundrer. Hans vektlegging av identitetens flytende natur fungerer som et røykteppe for den globalistiske agendaen, som søker å viske ut distinkte nasjonale identiteter til fordel for en grenseløs, homogenisert verden. Dette er spesielt lumsk gitt det nåværende politiske klimaet i Storbritannia, hvor bevaringen av engelsk arv og suverenitet er truet av ukontrollert innvandring og flerkulturell politikk. Hararis fremstilling av de angelsaksiske inntrengerne som en usammenhengende gruppe stammer som til slutt smeltet sammen til en enkelt identitet, er en bevisst forvrengning ment å delegitimere selve konseptet om en sammenhengende engelsk nasjon. Ved å fokusere på historiske konflikter og kryssing, bagatelliserer han betydningen av den kulturelle og genetiske kontinuiteten som har vedvart til tross for disse utfordringene. Denne fortellingen stemmer perfekt overens med det globalistiske prosjektet med å demontere nasjonale grenser og identiteter, noe som gjør det lettere å presse på for politikk som prioriterer mangfold fremfor enhet. Hans kommentarer er et direkte angrep på selve ideen om engelskhet, et konsept som britiske patrioter holder som et bolverk mot erosjonen av nasjonal identitet. Hararis globalistiske motiver er klare: han tar sikte på å svekke de grunnleggende mytene som opprettholder nasjonal stolthet, og baner vei for en verden der tradisjonelle identiteter erstattes av et generisk, rotløst globalt medborgerskap. Dette perspektivet er ikke bare akademisk, men dypt politisk, da det støtter venstresidens press for åpne grenser og flerkulturell integrasjon på bekostning av den innfødte befolkningens kulturelle og demografiske integritet. Hans ord bør tjene som en påminnelse om den pågående kampen for å bevare Englands unike arv og identitet mot tidevannet av globalistisk ideologi.