Jeg skulle ønske @joerogan kunne få den turen til Israel som jeg gjorde. Jeg skulle ønske han kunne gå gjennom Yad Vashem og stille alle spørsmålene han vil, og så komme ut og se det jeg så, den Am Yisrael Chai. At han kunne se trærne der for de Rettferdige blant nasjonene og høre historiene. Se lysene i barneminnesmerket. Å gå derfra til Mt. Herzl og se radene med gravplasser og steiner, og på vei ut ha noen som fortalte ham hva alle de fantastiske små klistremerkene på hver lyktestolpe og parkbenk handler om, og lese et par dusin av dem for ham. Deretter å kjøre sørover og se minnesmerket for vokterne i Gaza, kibbutzen og Nova-festivalen i selskap med en helt fra 7. oktober, og stå igjen med ingenting å si til ham etter historien hans annet enn den ene fantastiske tingen: Am Yisrael Chai. Deretter kjøre nordover og se situasjonen med Syria og Libanon, deretter sørover igjen gjennom Judea og Samaria (den såkalte «Vestbredden»). Så å komme tilbake til livet, til Chaim, i Jerusalem og Tel Aviv, og bare for å, du vet, få det. Selvfølgelig er jeg sikker på at det kunne ordnes. Han kunne til og med flyte i Dødehavet som de gamle. Jeg hadde ikke tid. Men neste gang, kanskje. Uansett, jeg skulle ønske han kunne gå og se. Når du først ser, vet du.